mandag 27. oktober 2014


     

Velt alle dine veier


Velt alle dine veier og all din hjertesorg 
på ham som har i eie den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne hvor på din fot kan gå

På Herren du deg støtte om det deg vel skal gå.
Hans gjerning må du nytte om din skal kunne stå.
Av sorg og selvgjort plage det kommer intet ut.
Ti intet kan du tage, alt kan du få av Gud.

Din trofasthet og nåde o Fader, vet og ser 
hva skade eller både kan vårt det skjøre ler.
Hva råd du velger gjøre, det står som fjell så fast.
Og det skal du utføre, om jord og himmel brast.

Vei har du alle steder, på virke ingen trang.
Velsignelser du spreder og lys på all din gang. 
Din akt ei noen hindrer, din omhu blir ei trett
før gledes-stråler tinder i øyne som har grett.

Og om alt Satans rike vil stride 'Gud imot
Han kan dog ikke vike, Han står dog der han stod.
Hva godt han oss vil unne når vi kun giver tål
Det skjer i rette stunde og når sitt endemål

Håp da, min sjel, i faren, til Gud din tillit sett
Han frir deg ut av snaren Hvor ille du er stedt
Det er et lite stykke så lysner himlens grunn
Så rinne opp din lykke og liflig gledes stund
  
høyden opp! Se lenger, Gi sorgen en god dag!
Kast tvilen bort deg trenger Og volder hjertenag!
Er du ei her i skolen? Høyt over himlens hvelv
Se Gud på kongestolen, La ham kun råde selv.

Ham bør og stå for styre, Han er så vis en mann
Hans dommer de er dyre, Du undres skal på stand
Når han - som snart skal hende - Med underlige råd
Har ført den sak til ende Som fyller deg med gråt.

Han skal vel mellomstunder fratage deg sin trøst,
Det later som han blunder Og hører ei din røst,
Hvor høyt den også lyder Fra dødens dype vann
Som han seg ikke byrder Om deg det minste grann.

Skal tårer da utløses, og er ditt hjerte krenkt,
Det skjer, min sjel, du løses Den tid du minst har tenkt.
Da grønnes hjerteblade, Den sne som tiner bort,
Har ei den minste skade Guds fagre blomster gjort.

Det skjer på det vi sterke Skal gå vår pilgrimsgang
Og troens seiersmerke Te frem med trøstesang.
Gud selv oss rekker palmen Og seirens søte frukt,
Gå, syng ham takkesalmen Som all din sorg har slukt!

Gjør en lykksalig ende, O Gud, på all vår nød,
Du tage selv i hende Vår sak inntil vår død!
La oss din nåde eie, Og hjelp oss trinn for trinn.
Så sankes våre veie Til sist i himlen inn!
                                                         P. Gerhardt, 1653